Gå til hovedinnholdet

Hva sier en rapport etter et svik?

Etter utroskap, kan jeg fortsatt stole på ham/henne?

Cas reconstitué à des fins pédagogiquesdonnées 100 % fictives, patterns cliniques réels. Aucune vraie conversation.
Le verdict du rapport

Etter sviket lever to bevegelser side om side: en ekte vilje til å reparere og en smertefull årvåkenhet.

55/100
Katastrofetenkning — intensité marquée
3.4:1
Ratio positif/négatif — seuil sain à 5:1
56 %
des relances viennent de Kristine
Ce que ce rapport révèle
  • Le vrai profil d'attachement de chacun : pourquoi Kristine se rapproche quand Kristine s'éloigne.
  • Le mécanisme précis qui abîme les échanges : katastrofetenkning.
  • Qui porte la relation — et à quel prix (déséquilibre d'initiation 56 %).

Statistiques de la conversation

💬
1 131
Messages
📝
17 530
Mots échangés
📅
87
Jours
📈
13
Messages / jour
03 mai 2026
Premier message
Kristine
24 sept. 2026
Dernier message
Eirik
28 j
Record de suite
sans interruption
6.1 min
Temps de réponse moyen
Kristine

Fordeling av meldinger

Kristine593 meld. (52 %)
15.7 ord/meld.166 emojier103 spørsmål
Eirik538 meld. (48 %)
15.3 ord/meld.65 emojier86 spørsmål

Utvikling over tid

Aktivitet per time

Aktivitet per dag

Varmekart

Aktivitet per dag og time

0h
4h
8h
12h
16h
20h
Man
Tir
Ons
Tor
Fre
Lør
Søn
Mindre
Mer

Uttrykk fra Kristine

De hyppigste bigrammene og trigrammene

1.
"tu es où ?"x22
2.
"j'ai réfléchi"x15
3.
"ça va toi ?"x14
4.
"on en parle ?"x10

Uttrykk fra Eirik

De hyppigste bigrammene og trigrammene

1.
"tu es où ?"x29
2.
"on en parle ?"x26
3.
"j'ai réfléchi"x14
4.
"ça va toi ?"x13

Ordene Kristine bruker mest

1.
demain50
2.
temps48
3.
peut-être35
4.
besoin32
5.
nous32
6.
compris31
7.
essayer26
8.
parler25
9.
écoute25
10.
toi20

Ordene Eirik bruker mest

1.
temps52
2.
écoute42
3.
toi39
4.
essayer34
5.
demain31
6.
parler28
7.
compris20
8.
peut-être17
9.
besoin16
10.
nous16

Favorittemojier til Kristine

🥰
x53
😘
x52
❤️
x48
😍
x48
😊
x34

Favorittemojier til Eirik

🙂
x66
❤️
x64
😅
x61
🤔
x55
😴
x38

L'analyse relationnelle

47
Score relationnel global · Kristine & Eirik
Skjør gjenoppbygging

Etter sviket lever to bevegelser side om side: en ekte vilje til å reparere og en smertefull årvåkenhet. Rapporten skiller tegnene på en mulig gjenoppbygging (ansvar tatt, åpenhet) fra signalene om en tilgivelse som foreløpig ikke er mulig. Kjernemekanismen er en konflikt mellom to tidsregninger: Eirik trenger at siden blir vendt for å bevise at han har endret seg, Kristine trenger å åpne siden igjen for å sjekke om hun kan stole på ham. Hvert spørsmål fra Kristine oppleves av Eirik som en rettssak som starter på nytt; hver irritasjon fra Eirik oppleves av Kristine som et bevis på at åpenheten har grenser. Denne typen gjenoppbygging strander sjelden på mangel på kjærlighet eller innsats — snarere når disse to legitime behovene ugyldiggjør hverandre.

Ce que révèlent les messages

Extraits reconstitués — le rapport lit chaque échange et met en évidence le schéma sous-jacent.

Kristine
Tu es rentré tard sans prévenir. J'ai besoin que tu me dises où tu étais.
Poursuite anxieuseDemande de réassurance typique d'un attachement anxieux (Kristine, 63/100) : Kristine cherche à rétablir la proximité dès qu'un doute apparaît.
Kristine
Laisse tomber, je n'ai pas la force d'en reparler ce soir.
Retrait évitantRéponse courte qui désamorce sans s'ouvrir : évitement (Kristine, 34/100). Ce n'est pas (forcément) un rejet — c'est une façon de réguler une proximité qui insécurise.
Kristine
Kommer han sent hjem, har han begynt igjen
KatastrofetenkningKatastrofetenkning (55/100) — intensité marquée. Un signal ambigu est transformé en preuve, sans vérification.
Kristine
Jeg vet at han fortsatt tenker på henne
TankelesingTankelesing (46/100). Ce filtre entretient le doute alors que les faits, eux, sont ambigus.

Relasjonsdimensjoner

Forpliktelse på 58 (begge vil), men Konflikt på 40: viljen er der, reguleringen av påminnelsene om sviket er det ikke ennå. Dette gapet mellom vilje og regulering tegner fortsettelsen: paret har ikke et retningsproblem, det har et metodeproblem. Settes det en ramme — når snakker vi om sviket, hvordan, med hvilket utfall — har en forpliktelse på 58 den soliditeten som skal til for å bære overgangen. Uten ramme vil konfliktskåren fortsette å trekke de andre ned, og viljen slites opp mot de samme gjentatte kranglene.

Tilknytningsprofil

Gottmans 4 ryttere

Jo lavere skår, desto bedre. Over 50 = varselsignal.

Positiv/negativ-ratio: 3.4:1(sunn grense = 5:1)
Forhold på 3,4 og defensivitet på 58: gjenoppbyggingen er i gang, men skjør. Punktet å følge med på: forakten (33) som stiger når oppreisningen står stille — det er den, ikke sinnet, som får tilgivelser til å mislykkes. Den finlesningen av tallene er ganske oppmuntrende: høy defensivitet er ventet på dette stadiet — to mennesker med åpne sår beskytter seg — og den synker når oppreisningen kommer videre. Forakten, derimot, synker ikke av seg selv: den varsler at den ene begynner å se ned på den andre, som skyldig for alltid eller som fangevokter. Det er altså den som må følges over tid, langt mer enn kranglene i seg selv.

Kognitive forvrengninger

Tankeskjevheter som er oppdaget i samtalen

Cognitive distortions (Aaron Beck) are automatic thinking biases that warp our perception of relational reality. A high score indicates a more pronounced presence of this bias. Read the full page

LavModeratMarkert
Katastrofetenkning
Moderat55/100

Kommer han sent hjem, har han begynt igjen

Tankelesing
Moderat46/100

Jeg vet at han fortsatt tenker på henne

Katastrofetenkning på 55: hvert tvetydig signal leses som et tilbakefall. Det er normalt etter et svik — men så lenge dette filteret dominerer, kan tilliten ikke bygges opp igjen. Det skåren innebærer for fortsettelsen: tilliten kommer ikke tilbake ved å hope opp bevis, fordi filteret gjør fraværet av bevis om til et indisium. Den kommer tilbake når selve filteret svekkes — det vil si når Kristine har fått bearbeidet frykten, ikke bare kontrollert fakta. Det er skillet rapporten gjør det mulig å sette: Eirik kan nære tryggheten, men han kan ikke alene slå av alarmen.

Dynamikken pursuer / withdrawer

Hvem som søker kontakt i utvekslingen, mot hvem som trekker seg unna

Kristine (søker kontakt)Eirik (trekker seg unna)
56%
44%

Balanse: Lett ubalanse

L'analyse approfondie

Sternbergs triangel

De 3 komponentene i kjærlighet ifølge den triangulære teorien.

According to Robert Sternberg, complete love rests on three pillars: intimacy (emotional), passion (physical/romantic) and commitment (decisional). The balance between these three components defines the type of relationship. Read the full page

Intimitet55/100
Lidenskap38/100
Forpliktelse53/100
Relasjonstype: Amitié / tendresse

La combinaison intimité 55, passion 38 et engagement 53 dessine un profil « amitié / tendresse ». Un pilier compense les autres : la relation tient, mais sur un appui unique, ce qui la rend sensible aux secousses.

Kjærlighetens 5 språk

De dominerende kjærlighetsspråkene til hver person (Chapman).

Gary Chapman identifies 5 love languages: words of affirmation, acts of service, gifts, quality time and physical touch. Knowing each partner’s dominant language improves mutual understanding. Read the full page

Anerkjennende ord
Kristine
88
Eirik
37
Tjenester
Kristine
60
Eirik
72
Gaver
Kristine
58
Eirik
53
Tid for hverandre
Kristine
70
Eirik
60
Fysisk berøring
Kristine
51
Eirik
58

Avvik: Kristine et Eirik n'ont pas le même langage dominant : les preuves d'amour de l'un passent parfois inaperçues pour l'autre, faute d'être exprimées dans le « bon » canal.

Repérer le langage réellement reçu (et non celui que l'on donne spontanément) évite le sentiment de « donner sans être aimé en retour ».

Bruddpunkter som er oppdaget

Nøkkeløyeblikk der dynamikken endret seg

The emotional timeline pinpoints the key moments where the relational dynamic shifted significantly: conflicts, distancing, reconnections.

21 mai 2026Moderat

Première tension marquée : les reproches remplacent la demande, l'échange se crispe.

📉
28 juin 2026Høy

Refroidissement net de l'affection : les marques de tendresse se raréfient d'un côté.

Utsikter for forholdet

Réservé

50/100

Positive faktorer

  • + Eirik tar ansvaret uten å skyve det fra seg — den første forutsetningen for enhver gjenoppbygging
  • + En uttrykt forpliktelse til å bygge opp igjen, sagt høyt av begge
  • + Dialogen er ikke brutt: også de vanskelige utvekslingene er fortsatt utvekslinger

Risikofaktorer

  • - Kristines årvåkenhet (katastrofetenkning 55) sliter ut båndet: over tid straffer den oppreisningen like mye som sviket
  • - Konflikten spiller sviket om igjen i sløyfe: uten en ramme vil hver alminnelig krangel åpne det samme såret
  • - Forakten (33) stiger når oppreisningen står stille: setter den seg, er det den — og ikke sviket — som avslutter forholdet

Ikkevoldskommunikasjon

IVK-skår (Rosenberg): bruk av formatet observasjon–følelse–behov–anmodning kontra dømming/bebreidelse.

Nonviolent Communication (Marshall Rosenberg) assesses the ability to express one’s needs and emotions without aggression or judgment. A high score indicates more empathetic communication. Read the full page

52
Kristine
IVK-skår /100
45
Eirik
IVK-skår /100

Eksempler

✓ IVKKristine

« Quand tu me préviens que tu rentres tard, je m'inquiète moins — merci. »

Observation + impact positif : renforce le comportement attendu sans exiger.

✓ IVKEirik

« J'aurais aimé qu'on en parle avant, je me suis senti(e) mis(e) devant le fait accompli. »

Exprime le ressenti et le besoin de concertation sans attaquer la personne.

Les deux parviennent souvent à relier fait, émotion et besoin — c'est ce qui permet de désamorcer les tensions avant qu'elles n'escaladent.

DISC-profil

Den dominerende kommunikasjonsstilen til hver person.

The DISC model (W. Marston) classifies behaviors along 4 axes: Dominant (Red — results-oriented), Influential (Yellow — relationship-oriented), Steady (Green — cooperation-oriented) and Conscientious (Blue — precision-oriented). Each has distinct motivations and communication styles. Read the full page

Dominant (D)
Kristine
26
Eirik
26
Påvirkende (I)
Kristine
44
Eirik
37
Stabil (S)
Kristine
45
Eirik
49
Samvittighetsfull (C)
Kristine
45
Eirik
42
D = Dominant
I = Påvirkende
S = Stabil
C = Samvittighetsfull

Kristine et Eirik n'ont pas le même style de communication (communication du couple : 50/100). Ni bon ni mauvais — l'enjeu est de traduire d'un style à l'autre : un profil direct gagne à ralentir, un profil relationnel à oser être explicite.

Karpman-triangelet

Dominerende roller i relasjonsdynamikken (transaksjonsanalyse).

Karpman’s drama triangle identifies three dysfunctional relational roles: Persecutor, Victim and Rescuer. A high score on a role indicates a tendency to adopt it during conflicts. Read the full page

Forfølger
Kristine
24
Eirik
21
Offer
Kristine
39
Eirik
15
Redningsmann
Kristine
22
Eirik
19

Chez Kristine et Eirik, les rôles victime/sauveur/persécuteur restent occasionnels et peu marqués : la relation ne s'organise pas autour du triangle dramatique.

Johari-vinduet

Områdene for kunnskap om seg selv og om den andre i relasjonen.

The Johari window (Luft & Ingham) maps 4 zones of self-knowledge: open (known to all), blind (seen by the other but not by oneself), hidden (known to oneself but not shared) and unknown. Read the full page

Kristine

39
Åpent
Delt og kjent
24
Blindt
Sett av den andre
33
Skjult
Bevisst skjult
4
Ukjent
Ubevisst

Eirik

41
Åpent
Delt og kjent
24
Blindt
Sett av den andre
26
Skjult
Bevisst skjult
9
Ukjent
Ubevisst

Pour Kristine comme pour Eirik, agrandir la zone « ouverte » — dire ce que l'on ressent, demander des retours — réduit mécaniquement les malentendus des zones aveugle et cachée.

Schutz' FIRO

Grunnleggende behov i relasjonen: uttrykt vs. ønsket.

Schutz’s FIRO model measures three fundamental interpersonal needs: Inclusion (need to belong), Control (need for power) and Affection (need for closeness), each in an expressed and a wanted version. Read the full page

Kristine

Inkludering
Uttrykt
62
Ønsket
61
Kontroll
Uttrykt
18
Ønsket
40
Hengivenhet
Uttrykt
32
Ønsket
57

Eirik

Inkludering
Uttrykt
38
Ønsket
49
Kontroll
Uttrykt
34
Ønsket
35
Hengivenhet
Uttrykt
35
Ønsket
44

Chez Kristine et Eirik, l'écart entre ce que chacun EXPRIME et ce qu'il DÉSIRE est la vraie source de frustration : Kristine attend une initiative qu'il/elle ne demande jamais ouvertement, pendant que l'autre ne perçoit pas le besoin.

Polyvagal teori

Den dominerende aktiveringstilstanden i nervesystemet under utvekslingene (Porges).

Polyvagal theory (S. Porges) distinguishes three states of the nervous system: ventral (connection and safety), sympathetic (fight/flight) and dorsal (freeze/shutdown). These states deeply influence communication within a couple. Read the full page

Ventral (kontakt)
Kristine
28
Eirik
36
Sympatisk (kamp/flukt)
Kristine
37
Eirik
28
Dorsal (frys)
Kristine
35
Eirik
36

Les bascules en état sympathique (alerte) ou dorsal (repli) expliquent les échanges qui « dérapent » : sous stress, le système nerveux prend le pas sur les intentions.

Young-skjemaer

Tidlige mistilpassede skjemaer påvirker måten du er i relasjoner på.

Early maladaptive schemas (Jeffrey Young) are deep emotional patterns formed in childhood that influence our adult relationships. A high score indicates a stronger activation of the schema. Read the full page

51
Abandon / instabilité
Kristine
36
Recherche d'approbation
Kristine
35
Imperfection / honte
Kristine
SkjemaKristineEirik
Separasjon og avvisning
Abandon / instabilité5125
Méfiance / abus1813
Carence affective3422
Imperfection / honte3521
Autonomi
Grenser
Contrôle de soi insuffisant136
Orientering mot andre
Assujettissement329
Recherche d'approbation3619
Overårvåkenhet
Inhibition émotionnelle1514
0-25 (lav)
26-50 (moderat)
51-75 (aktiv)
76-100 (dominerende)

Personlig handlingsplan

Terapeutiske øvelser tilpasset relasjonsprofilen din.

This action plan offers progressive exercises, at your own pace, to reinforce your strengths and work on the areas for improvement that were identified.

1

Comprendre le cycle

Semaines 1-2
Consulter un professionnel
Dès que possible

Un regard extérieur aide à nommer le schéma (poursuite-retrait, non-dit) sans se juger.

Repérer le déclencheur
Quotidien

Identifier le moment précis où la conversation « bascule » — c'est là que se joue le changement.

2

Rééquilibrer

Semaines 3-4
Ralentir la poursuite
Quotidien

Kristine et Eirik : laisser de l'espace à l'initiative de l'autre plutôt que de relancer dans le vide.

Formuler en « je »
À chaque tension

Remplacer le reproche (« tu ne… jamais ») par le besoin (« j'ai besoin de… »).

3

Reconstruire la confiance

Semaines 5-6
Des actes datés
Hebdomadaire

Privilégier les engagements concrets et vérifiables aux promesses générales.

4

Consolider ou décider

Semaines 7-8
Faire le point
Mensuel

Après deux mois, évaluer honnêtement : la dynamique a-t-elle bougé, ou se répète-t-elle à l'identique ?

Points forts

  • Eirik tar ansvaret uten å skyve det fra seg — den første forutsetningen for enhver gjenoppbygging
  • En uttrykt forpliktelse til å bygge opp igjen, sagt høyt av begge
  • Dialogen er ikke brutt: også de vanskelige utvekslingene er fortsatt utvekslinger
  • Hengivenheten har overlevd sviket (55): det er noe å bygge opp igjen, ikke bare noe å reparere
  • Stonewalling holder seg lavt (36): ingen flykter fra samtalen, selv når den gjør vondt

Points de vigilance

  • !Kristines årvåkenhet (katastrofetenkning 55) sliter ut båndet: over tid straffer den oppreisningen like mye som sviket
  • !Konflikten spiller sviket om igjen i sløyfe: uten en ramme vil hver alminnelig krangel åpne det samme såret
  • !Forakten (33) stiger når oppreisningen står stille: setter den seg, er det den — og ikke sviket — som avslutter forholdet
  • !Eiriks defensivitet (58) vokser under de gjentatte spørsmålene: den dagen han slutter å svare, risikerer Kristine å lese det som et tilbakefall
  • !Uten en definert horisont kan posisjonen gjeld/oppreisning bli parets permanente måte å fungere på — og ingen holder lenge ut verken som skyldig eller som vokter

Det rapporten svarer på

Hvilke varselsignaler oppdager rapporten?

Katastrofetenkning på 55: hvert tvetydig signal leses som et tilbakefall. Det er normalt etter et svik — men så lenge dette filteret dominerer, kan tilliten ikke bygges opp igjen. Det skåren innebærer for fortsettelsen: tilliten kommer ikke tilbake ved å hope opp bevis, fordi filteret gjør fraværet av bevis om til et indisium. Den kommer tilbake når selve filteret svekkes — det vil si når Kristine har fått bearbeidet frykten, ikke bare kontrollert fakta. Det er skillet rapporten gjør det mulig å sette: Eirik kan nære tryggheten, men han kan ikke alene slå av alarmen.

Hva sier skåren og kommunikasjonsdynamikken?

Forhold på 3,4 og defensivitet på 58: gjenoppbyggingen er i gang, men skjør. Punktet å følge med på: forakten (33) som stiger når oppreisningen står stille — det er den, ikke sinnet, som får tilgivelser til å mislykkes. Den finlesningen av tallene er ganske oppmuntrende: høy defensivitet er ventet på dette stadiet — to mennesker med åpne sår beskytter seg — og den synker når oppreisningen kommer videre. Forakten, derimot, synker ikke av seg selv: den varsler at den ene begynner å se ned på den andre, som skyldig for alltid eller som fangevokter. Det er altså den som må følges over tid, langt mer enn kranglene i seg selv.

Kan tilliten komme tilbake? Rapporten måler det → Analyser samtalen vår

Mål tilliten · 2 min

Gratis dashbord · Rapport fra 2,50 USD

Privat analyse, uten registrering. Meldingene dine forblir dine.

Del denne artikkelen:

Lignende situasjoner

Bli med i samtalegruppen vår

Et omsorgsfullt rom for utveksling på WhatsApp, med tilgang etter søknad — ikke terapi.

Bli med i fellesskapet (på venteliste)
Etter utroskap: kan tilliten komme tilbake? - ScanMyLove